Sjelevenn?

Har du møtt din sjelevenn, din "soulmate"? Har du møtt den du kan snakke med om absolutt alt, den som alltid hører på deg, den som alltid har tid til deg?

Det har jeg, i form av en skapning på fire bein..

Jeg snakker selvsagt om Markis, ponnien jeg møtte på sensommeren 2006. Jeg husker den dagen veldig godt, jeg kom i stallen og fikk høre at det var kommet to nye ponniser til stallen, og fikk velge hvem av dem jeg ville ri. Zefhyr eller Markis. Jeg valgte Markis, og jeg kan med hånden på hjertet si, at det var et valg jeg ALDRI har angret på i ettertid. I allefall, jeg fikk salt på og gikk ut på banen. Markis viste seg å være en ponni med mye futt, en stor personlighet, og glimt i øyet! Timen endte i et knekt gjerde, steiling, mye bukking og en hel masse skvetting hit og dit på banen. Men jeg var solgt. Dette var ponnien for meg!

Jeg har, iløpet av mine 5,5 år som hestemenneske, møtt på mange forskjellige hester. Kun et fåtall av dem har truffet meg i midt i hjerterota, og nærmest havner Markis. Vi har delt både sorger og gleder, og ingen har lært meg så mye som jeg lærte av ham. En rampete, tullete liten svenske! Svenskef*** ble fort kallenavnet hans, fordi han stadig vekk fant på tull.. Men for meg var det umulig å være sint i lengre perioder.

I 2008 måtte jeg dessverre innse at Markis og jeg hadde vokst fra hverandre. Bokstavelig talt. Mine lange bein passet ikke til ponnisen på 130 cm. Jeg måtte gå over til større ponni og hest. Men når alt kommer til alt, så er jeg ikke så veldig skuffet og lei meg over det. Jeg har lært så mye av ham. Både når det gjelder meg selv, og meg som hestemenneske. Jeg er takknemlig! Svært takknemlig. Og tiden med ham vil jeg alltid huske, og ponnien Markis blir aldri glemt, uansett hvor jeg havner. Jeg håper andre jenter får like stor glede av ham som meg, for det er alle hestemennesker verdt! :)